Navnet kommer fra norrønt Eiðvágr, av eið, eid, og vágr, våg og omfattet Gnr. 216, gårdsbruk på sør- og vestsiden av Eidsvågsbukten. I førstningen av 1600-tallet tilhørte den Allehelgenskirkens gods.

Eidsvåg hørte til det jordegods som sammen med Sandviken tilfalt lensherren Erik Rosenkrantz etter makeskifte med Kronen 1560, men som i motsetning til Sandviken gikk tilbake til Kronen ved hans død 1575. Elven Jordalsvatnet hadde fra 1600-tallet et møllebruk, der Chr. Petersen 1896 grunnla Eidsvåg fabrikker.

​

Møllen

Eidsvåg mølle er et tidligere møllebruk ved elveløpet mellom Jordalsvatnet og Eidsvågbukten. I 1600 var det en korn- og grynmølle på stedet, i 1616 var det to i tilknytning til Eidsvåg gård. Den siste møllen ble 1648 bygd om til kobbermølle og var eid av kobbersmed-dynastiet Schram til 1774. Korn- og grynmøllen hadde gjennom årene flere eiere og forfalt etter hvert, men ble 1779 sammen med gården solgt til Johan Gottfriedsen Hagelsteen som også var eier av Storemøllen og Småmøllen i Sandviken.

​

Hagelsteen overtok kobbermøllen 1786 og la den ned. Andreas Heiberg og Hans Hagelsteen Faye kjøpte Eidsvåg mølle 1855 og utvidet den, i 1877 ble den overtatt av Kristen Faye Heiberg og Severin A. Heiberg som foretok modernisering av bedriften. Chr. Petersen kjøpte Eidsvåg mølle 1896 og grunnla Eidsvåg fabrikker.

Johan Johansen Hagelsteen fikk i 1837 bevilgning til å opprette privat gravplass for slekten i Eisvåg.

​

​

Eidsvåg Fabrikker

Chr. Petersen kjøpte Eidsvåg mølle 1896 og grunnla Eidsvåg Fabrikker. Det var en av de viktige trikotasjefabrikkene på Vestlandet. Fabrikken var en hjørnesteinsbedrift i lokalsamfunnet i og rundt Eidsvåg, og har bidratt med tomter til skole, idrettsplass, barnehage, kulturhus, kirke, gravplass, friarealer, båthavn, og annet. Fabrikken produserte mange forskjellige typer kjole- og smokingstoffer. Blant annet har fabrikken produsert stoffer brukt i kleskolleksjonene til flere av de norske OL-troppene. Egen tekstilproduksjonen ble lagt ned 1972, men handelen med ullstoffer har blitt opprettholdt via fabrikkutsalget. De siste årene har hovedfokus vært kvalitetsstoffer til bunader og nasjonaldrakter.

De historiske lokalene i bygningene brukes i dag til næringsarealer.